Å hete Bærumkoret er egentlig helt greit. Her flotter man seg ikke med utenlandske ord og vendinger. Det er et navn som er jordnært og stødig – det forteller at det er et kor og at det er fra Bærum i Akershus. Skal man legge på litt informasjon kan man fortelle at koret teller over 50 medlemmer, at det er et blandet kor og at det har røtter helt tilbake til 1950.
Drar man på tur i Norge KAN navnet dog være en smule belastende. Folk fra Bærum blir ofte sett på som snobbete og snørrhovne – noe dette koret virkelig ikke er. For første gang på minst 10 år skulle koret på tur i Norge. Bærumkoret drar hvert år på tur og det har vært artige turer til Dubrovnik, USA, Toscana og Praha. Men også nære reisemål som Skagen, Bornholm og Småland. Og dette året altså Norge – nærmere sagt Kjerringøy utenfor Bodø.
7 juni reiser et spent Bærumkor til Bodø. Enkelte har faktisk ikke vært i Nord Norge før, mens andre er temmelig lommekjent. Vi er blitt forberedt og preppet; husk lue, votter og skjerf og ikke glem ulla – det kan være kaldt i Nord-Norge. Pakkelisten spenner fra bikini til allværsjakke. Vi kommer fra heterekorder og det føles absurd å pakke for vinter.
Vi ankommer Bodø tidlig ettermiddag i kjølig oppholdsvær. Bussen tar oss en runde gjennom Bodø by før den kjører oss en liten omvei til Saltstraumen. Det var nok ikke ideelt tidspunkt for å oppleve tidevannet, men jammen var det flott natur likevel. Smarttelefonene gikk varme og det ble tatt et par hundre bilder av vann og måker og fiskere og bru og et bittelite fyr.
Så reiser vi ut til Tårnvika der vi skal bo. Det varsles om at vi kan komme til å se elg på turen. Ja, vi har elg på Østlandet også tenker man blasert. Men det er likevel ganske kult når varselropet går gjennom bussen: EEEELG! Og der sto den jammen som bestilt! Når vi er fremme i Tårnvika så er det akkurat slik man har forestilt seg at det skal være. En lang brygge med rorbuer, et fantastisk landskap rundt og ganske så perfekt. Det spises middag og folk setter seg ut på brygga med vin og øl. Vinen hadde vi med oss. Øl kjøpte vi på vei utover da vi «kræsjet» Matkroken på Kjerringøy, og lagde den verste ølkøen de sannsynligvis noensinne hadde sett. Som kor er det fort gjort at det synges. Det gjør vi på brygga i nydelig men temmelig kald nordlandskveld og synger både enstemt og flerstemt mens øl og vin flommer. Vi så ikke sola, men det ble aldri mørkt.
Neste dag er det konkurranser og leker før hele gjengen skal ut på tur. Tre flotte gamle fiskebåter fra Salten veteranbåtlag kommer tøffende og legger seg utenfor brygga. Og som premie etter konkurransene får alle gul sydvest! To og førti korsangere iført knallgul sydvest fordeles på båter og synger seg utover i det som vel kan kalles temmelig flott vær – litt kaldt, men sol og opphold.
Fisk fikk vi også – det vil si vi som fikk bruke juksa og ikke trengte å fjase med slike moderne fiskestenger fikk fisk. Fisken bet villig, og den ene digre torsken eller seien kom over ripa. Stor stas, og vi var temmelig stolte av fangsten. Skipperen på Bolga – Per Reffhaug – var en strålende reiseleder og guide.
Etter fiskingen dro vi videre til Rørstad. Og Per samlet oss rundt seg og la ut. Han var en veldig dyktig forteller, og han snakket om handelen fra Rørstad til Tyskland og Frankrike i gamle dager, om de gamle skolene – en for de norske ungene og en for sameungene, om fraflyttingen, om Oslofolk som kom og kjøpte de gamle husene og holdt dem vedlike og om kirken. Vi fikk lov til å gå inn i den vakre kirken. Per sto som en prest og fortalte om kirken, om menigheten og hvem som satt hvor i kirken, om de små kistene som sto under prekestolen og om en kirkegård med flere lag med kister. Siden vi er et kor reiste vi oss i takknemlighet over hva vi hadde fått oppleve og sang «Bruremarsj fra Lødingen» for Per og kirken. Og deretter gikk vi ut mens vi sang «Bruremarsj fra Østerdalen». Det var utrolig stemningsfullt, og vi var flere som hadde tårer i øynene.
Tilbake i Tårnvika satte de flittige i gang med å sløye fisken, mens de late og bedagelige hoppet i den vedfyrte stampen ute på brygga. Frekkasene som sto og sløyet kastet en sleip fisk i stampen, men den kom kjapt i retur fra en av damene. Det ble allsang på brygga og stor stemning igjen. Og til nattmat spiste vi nytrukket fisk servert i svære gryter – sammen med flatbrød og rømme. Snadderfingermat!
Lørdag var konsertdag. Korets egen turarrangør Grethe Holm hadde vært så freidig å kontakte kirken på Kjerringøy og spurt om det skulle være noe bryllup den dagen vi skulle være der. Og det var det sannelig – og vi fikk lov til å synge. Det er modige folk som lar et vilt fremmed kor synge i bryllupet sitt, men vi skjønte jo etterhvert at dette brudeparet var tøffe folk – Gunn Elisabeth og Bjørn Harald var begge tilknyttet Forsvaret. Presten sin stemme var i hvert fall kjent – også for østlendinger. Det var Odd Eidner fra morgenandakten på P1.
Det ble en nydelig vielse med vakker sang og mange fine ord. Bærumkoret fikk synge «Bruremarsj fra Lødingen» mens bruden gikk opp midtgangen. Ut gikk brudeparet sammen til kjenningsmelodien fra «Top Gun»! Etter vielsen gikk vi rett over til Handelsstedet der vi skulle synge en liten konsert. Og stor var overraskelsen da det var helt fullt av publikummere i caféen. Repertoaret vi hadde med var mangfoldig med både norsk og internasjonalt. Bærumkoret har gjort mange store og vanskelige konserter før, og er slik sett ikke redd for å stemme i, men det skal innrømmes at det var skikkelig skummelt å synge på nordnorsk for et kresent nordnorsk publikum. Det blir både «Har du fyr», «Å kunn æ skrive» og ikke minst vår nå kjenningsmelodi; «Bruremarsj fra Lødingen». Vi er fullstendig klar over at vi har feil uttale et par steder og strammer oss opp for å huske å si «veit» istedenfor «væit». Heldigvis var det ingen som pirket på uttalen, det var tilogmed noen som dro opp lommetørkleet da vi sang «Har du fyr». Nordlendingene så stort på det!
Omvisningen på Handelsstedet etterpå var en flott opplevelse- en reise tilbake i tid. Vi som husker «Benoni og Rosa» som gikk på TV for mange herrens år siden kjenner oss igjen og fryder oss.
På kvelden feirer vi avskjed og bryllup i Tårnvika. Flere av korets medlemmer får rett i forkant av festen tildelt roller. Brud og Brudgom blir tvangsutskrevet, og bordet er dekket med navn og roller. Noen blunker litt når de kommer til sitt eget navn og får vite at de er forlovere eller foreldre til brudeparet. Men taler blir det og det så morsomme at vi ler til vi hyler. Det er vel unødvendig å si at vårt eget korbrudepar fikk gå inn til «Bruremarsj fra Lødingen»?
Vel hjemme igjen så er vi alle i fyr og flamme over den fantastiske turen vår, den flotte naturen, de fine menneskene og de artige opplevelsen vi har hatt. Makan til artig tur skal man lete lenge etter.
